Ulfberht-sverd fra vikingtiden er verdenskjent for sin kvalitet og intrikate smimønstre som et resultat av et velprodusert digelstål kjent for mange som Damaskus-stål. For vikingene var det et verdifullt prestisjevåpen og et arvestykke for familien. Det som skiller sverdene, bortsett fra deres høye kvalitet, er inskripsjonen +VLFBERHT+ eller varianter av den som har blitt tolket som en signatur av smia eller smed som produserte sverdene, og det finnes mange kopier av sverdene med andre varianter av sverdene. skrive på dem som sannsynligvis er dårligere kopier av originalen, så mest sannsynlig var inskripsjonen noe annet, la oss ta en titt!
Det antas at sverdene har en skandinavisk opprinnelse, men Ulfberht var ikke et skandinavisk navn. Navnet var karolingisk (dagens Frankrike), men vi vet at de kristne på kontinentet hadde erklært forbud mot handel med de hedenske nordlendingene, så sverdene ble sannsynligvis ikke produsert i frankernes land. På toppen av det er det ingen kjente rester etter smeltedigelproduksjon i Europa fra denne tiden, men det er funn fra dagens Turkmenistan og Usbekistan som viser en enorm produksjon av smeltedigelstål.
Både skriftlige kilder og arkeologiske kilder forteller om en omfattende handel med det samanide kalifatet i løpet av 900-tallet, det er anslått å ha strømmet mer enn en million sølvdirhem fra kalifatet til Skandinavia per år! De arabiske skriftene forteller om hvordan nordlendinger (Rus) brakte hvalrossbronner, pelsverk og slaver, for å nevne noen, fra nord til de arabiske markedene i sør, mens vikingene brakte sølv og stål hjem til Skandinavia. Det finnes også skriftlige kilder fra Europa som forteller om sverd som fraktes fra Skandinavia sørover mot kalifatet.
Så da er spørsmålet: Hvem hadde makten og ressursene til å opprettholde en handel som etter forhistorisk målestokk var svært betydelig i årene ca 900 - 1050 e.Kr.
I følge Snorres Heimskringla vokste Harald Hårfager opp i England som fostersønn til kong Athelstan, i tillegg til en kristen oppvekst lærte Harald å bruke latinsk skrift av den karolingiske stilen som var populær i England på den tiden, samme skrift som på sverdet.
Alt tyder altså på at Harald etablerte handel med høykvalitetsstål fra kalifatet i stor grad ved hjelp av sitt monopol på hvalrossstønner, som var rasende i kalifatet når det gjaldt sverd- og knivskaft. Da stålet kom til Norden, ble det trolig bearbeidet av skandinaviske smeder for å lage det legendariske Ulfberht-sverdet, som så fikk et vakkert utskåret håndtak av tre, bein eller lær.
Dette kan forklare hvorfor sverdene av høyeste kvalitet, de originale Ulfberht-sverdene, hovedsakelig finnes i graver fra Haralds rike eller i elver nær kjente slag.
Navnet Ulfberht sammen med korset kan da være et kompromiss mellom kristen og gammelnorsk, da en kristen leser et frankisk navn med kors og vikingene som Ulf, som kan ha referert til ulvene som noen ganger fulgte Odin i kamp.
