Våren var og er fortsatt en tid for forandring og feiring.
Vikingene feiret vårjevndøgn, og germanere og angelsaksere dyrket gudinnen Ostara, som symboliserte våren og fruktbarheten. Feiringen var preget av ulike ritualer, fester og offergaver som gjenspeilte både hedenske og kristne innflytelser.
Våren var en viktig tid fordi den symboliserte slutten på den lange, harde vinteren og begynnelsen på en ny vekstsesong.
Beda Venerabilis, en svært gammel munk med et langt hvitt skjegg og tilnavnet The Father of English History, skrev om vårens og fruktbarhetens gudinne for over 1300 år siden. Ostara, eller Eostre, som gudinnen ble kalt, antas derfor å være inspirasjonen til det engelske navnet på påsken – Easter.
Festivaler og ritualer til Ostaras ære
Ostara, vårens og morgengryets gudinne, var en viktig skikkelse i gamle tradisjoner.
Mange festivaler og ritualer ble holdt til hennes ære for å sikre jordens fruktbarhet og samfunnets velstand.
I forbindelse med feiringen av Ostara ble det ofte tent bål som symboliserte lysets tilbakekomst. Bålene ble tent på hauger eller i nærheten av hellige steder og skulle drive bort vintermørket og ønske vårvarmen velkommen.
Kaniner var kjent for å være svært fruktbare og ble derfor forbundet med påskens gjenfødelse.
Ifølge tysk folketro var kaninen knyttet til den kristne påskens evige liv. Kaniner blir født med åpne øyne, noe som fikk tyskerne til å tro at kaniner alltid er ”våkne”.
Påskeharen er et symbol på påsken som har sine røtter i tysk folklore. Tradisjonen med påskeharen som gjemmer egg, sies å ha begynt i Tyskland i middelalderen.
Påskeharen ble introdusert i Amerika av tyske innvandrere som bosatte seg i Pennsylvania på 1700-tallet, og tradisjonen spredte seg deretter videre derfra. Påskeharen har blitt en elsket figur i mange kulturer som en del av påskefeiringen, der den ofte forbindes med nytt liv og gjenfødelse.
Hva symboliserer påskeegget ?
Egg representerer nytt liv og gjenfødelse. Egg har, akkurat som kaninen, lenge blitt ansett som et eldgammelt symbol på fruktbarhet, gjenfødelse og nytt liv , alt forbundet med vårfeiringen av påsken! Fra et kristent perspektiv representerer påskeegg Jesu oppstandelse og hans ferd ut av graven.
Påskekjerringer og hekser
Påskekjerringer, eller påskehekser som de noen ganger kalles, er en del av den svenske påsketradisjonen. Denne tradisjonen har sine røtter i folketroen, der man trodde at hekser skjærtorsdag fløy til Blåkulla for å feire heksesabbat med djevelen.
Ordet ”påske” kommer fra det hebraiske ordet ”pesah” og middelalderlatinens ”pascha”.
Vårjevndøgn, også kalt Equinox, var en viktig dato i kalenderen.
Det markerte øyeblikket da dag og natt var like lange, noe som symboliserte balanse og fornyelse. Denne begivenheten ble ofte feiret med festligheter og ritualer for å ønske lysets og varmens tilbakekomst velkommen.
Påskeriset.
Påskerisets historie – fra pisk til pynt
Før påskeriset ble pyntet med fjær og egg, brukte man å piske hverandre med riset. Et formål med dette smertefulle ritualet var å symbolisere Jesu lidelse. Tidligere var hensikten at den som ble riset, skulle få ta del i treets iboende kraft.
God påske.
Köp produkten
