Runene
Runer er en form for skrevne tegn, akkurat som bokstaver.
Tegnene brukes til å gjengi lyden av ordene skriftlig. Runene ble brukt til å skrive språket som ble talt i Norden for lenge siden.
Det har vært tre forskjellige runelinjer i Sverige, den gammelnorske runelinjen, vikingrunelinjen og den middelalderske runelinjen.
Runer er skrevne tegn som vanligvis ble skåret inn i tre eller bein med et skarpt verktøy, for eksempel en kniv.
Runer ble nesten aldri skrevet med blekk på pergament eller papir, men det finnes noen middelaldermanuskripter der runer ble brukt i stedet for vanlige bokstaver.
Løpelinjen kalles ofte Futhark etter de seks første runene fuþark .
Har det vært flere forskjellige runelinjer?
Runene har vært brukt i mer enn tusen år og runeordenen har endret seg flere ganger.
Hvis du vil gjøre det litt enkelt, kan du si at det har vært tre forskjellige runelinjer.
Den eldste kalles den gammelnorske runelinjen.
Den andre, som ble brukt i vikingtiden, kalles vikingtidens runerekke. Den siste ble brukt i middelalderen og kalles derfor middelalderrunen. Du kan lese mer om de forskjellige runelinjene nedenfor.
Den gammelnorske runelinjen
Runene som ble brukt fra ca år 0 og inn på 700-tallet kalles gammelnorske runer. De kalles det fordi språket som på den tiden ble snakket i Sverige og de andre nordiske landene vanligvis kalles gammelnorsk. Noen ganger kalles de også de eldre runene. Det var 24 tegn i den gammelnorske runelinjen. Du kan se nedenfor hvordan de runene så ut. Bokstavene på linjen under runene viser hvilken bokstav som ville blitt brukt til å skrive samme lyd. Runen for þ ( th ) ble brukt til en leselyd, som i de engelske ordene ting og det . Runen for ŋ (eller ng ) ble brukt til englyd .
Den eldre (gammelnorske) runelinjen har 24 tegn. 
De fleste inskripsjoner som er så gamle at de er skåret med de gammelnorske runene, finnes på våpen og smykker. Vi har bare et tjuetalls steiner i Sverige som har utskjæringer med slike runer.
Runene endres
I vikingtiden ble ikke runer brukt helt på samme måte som før. På begynnelsen av 800-tallet ble runene endret. Noen av runene beholdt utseendet. Noen ble fjernet helt, noen fikk et nytt utseende og noen helt nye ble laget. Grunnen til at de endret runene var fordi språket de snakket hadde endret seg i løpet av de 700 årene de hadde skrevet med runer. Noen lyder var forsvunnet og noen nye var kommet til siden den gammelnorske runelinjen ble opprettet. Blant de nye lydene funnet s blant annet y , ä og øy
Vikingtidsrunen , 16 tegn.
Vikingtiden kalles tiden som varte fra ca år 800 til begynnelsen av 1100-tallet. Det vi vanligvis kaller vikingtidens runelinje ble imidlertid opprettet allerede på begynnelsen av 700-tallet. I motsetning til forrige runelinje, besto denne kun av 16 tegn. Det er disse runene som de fleste runesteiner i Sverige er hugget med.
Den fjerde runen kan noen ganger oversettes som en en med en liten hale ( ± ). Det betyr at runen skal uttales som en nasal a . Nasal er en lyd som uttales i nesen. Slik uttales denne runen kun på de eldste vikingtidens runesteiner som Røyksteinen. På yngre runesteiner står denne runen for o .
Du synes kanskje det er rart at det er to forskjellige r , en som er skrevet r og brukes om den femte runen og en som er skrevet ʀ og brukes hvis den siste runen i runelinjen. Sistnevnte sto for en spesiell "summing" r lyd, som vi ikke lenger har på svensk og som nesten bare kunne forekomme på slutten av ord. Med tiden kom de begge r -lyder sammenfallende og fikk da The ʀ rune et nytt bruksområde, nemlig som et tegn for y . Sistnevnte kan sees i middelalderske runeinnskrifter (se nedenfor).
Hvis du ser på de vanlige bokstavene som er under runene, vil du se at mange bokstaver som vi bruker i dag ikke er med. Dette er fordi flere av runene ble brukt til å betegne mer enn én lyd.
Her under kan du se hvilke lyder det kan dreie seg om. Noen runer det U -runen kunne brukes til en rekke lyder, mens andre bare sto for en eller et par lyder. Vi har en liten gren av dette selv i alfabetet vårt i dag, som for eksempel med bokstaven g som kan stå for flere forskjellige lyder. I dette tilfellet er det imidlertid fordi vi har endret uttalen til enkelte ord.
Den-yngre-løpelinjen-med-lyd-verdier:
Det var også en særregel som sa at såkalte nasaler – m og n – kunne utelates før visse konsonanter ved skriving. Runen m kunne for eksempel stå foran p og b og du kan noen ganger se at ordet kumbl 'minne' er stavet kubl på runesteinene. På samme måte kan n- runen utelates foran t , d , k og g . Derfor kan det noen ganger stå for ordet og 'ånden'.
Middelalderrunene
Da vikingtiden var over og folk sluttet å reise runesteiner, fortsatte de fortsatt å hogge runer i Sverige. Men så var det også mange som kunne skrive med vanlige bokstaver. Mange prester og andre som tilhørte kirken skrev i brev, men de fleste vanlige folk kunne bare runer. Men mange av de som kunne skrive med bokstaver brukte også runer. De syntes nok det var kjipt at det ikke var nok skilletegn til å kunne stave på samme måte som når man skriver med bokstaver. Allerede i vikingtiden hadde man oppdaget at små prikker (såkalte stikninger) kunne brukes til å gjøre om runene. Hvis du setter en prikk på runen i du har et tegn for e .
Eksempler på gjennomborede runer (middelalder):
Dette ble videreført slik at de til slutt fikk tilgang til like mange runer som fantes i det latinske alfabetet på den tiden. Formen på runene kan variere mye:
Middelalderrunene ordnet i ABC-rekkefølge. For mange av skiltene var det forskjellige varianter og enda flere skiltformer er kjent:
Kilde: Riksantikvaren og Kalle runistares runeskola.
https://www.runristare.se/runstensskolan/runorna.html?fbclid=IwAR2hN8UrazpH-9Q4XSSJvtgEVtH7eCXV9aja-6coWjBeEsE0vY8wApLlitY
