- Kommer vikinger fra Sverige?
Vikingene kom fra hele Skandinavia og reiste langt omkring, akkurat som oss her hos Nordlys, bare at vi ikke plyndrer stedene vi besøker – ikke hver gang, i alle fall!
- Hva var vikingtidens perler laget av?
Perler fra vikingtiden ble laget av mange forskjellige materialer. Det mest brukte materialet var glass, men de ble også laget av edle metaller og steiner som karneol og ametyst, eller til og med dyrebein.
- Vikingperler
En av grunnpilarene i de tidlige handelsbyene i Skandinavia på 700-tallet var å ha en rekke profesjonelle glassperlemakere. De dukker opp i byer som Kaupang, Ribe og Birka, og som det tilfeldigvis er, selger vi flere historiske kopier av gravfunn fra nettopp disse byene.
- Hvilke perler brukte vikingene?
Vikingene brukte hjemmelagde perler og eksotiske handelsperler, hovedsakelig av glass, men edle metaller og steiner var også vanlig.
- Hva er/var vikingenes drikkehorn laget av?
I vikingtiden ble drikkehorn hovedsakelig laget av kuhorn. Siden de ikke avhornet kyrne sine, hadde de enda en ressurs å ta i bruk.
- Hvordan lage et vikingdrikkehorn
- Hvordan vasker jeg drikkehornet mitt?
- Hvem laget vikingsmykker?
- Hvorfor brukte vikingene smykker?
- Hvordan så vikingsmykker ut?
Vikingsmykker var mesterverk laget hovedsakelig av edle metaller med vakre design som kunne være dyrisk eller geometrisk, og som ofte også hadde et mytologisk aspekt, med avbildninger av blant andre Odin, Tor eller Sleipner.
- Hva drakk vikingene av?
Vikingene drakk av mange forskjellige beholdere og materialer, drikkehorn laget av kuhorn var svært vanlig. Siden bøndene i vikingtiden ikke avhornet kyrne sine, hadde de en enorm ressurs å bruke til å lage drikkehorn, kammer og skjeer. Man kunne nesten kalle det forhistoriens plast.
- Hvordan så vikingtidens smykker ut?
Vikingene brukte smykker for å vise frem sin rikdom og status i samfunnet, men helt sikkert ville de også bare se fine ut, akkurat som oss i dag. Smykkene var solid håndverk skapt av håndverksmestere, og ble laget i mange forskjellige materialer og former der dyreornamentikk og mytologiske innslag var svært vanlig.
- Hva er en mjødhall?
- Hva var vikingenes favorittdrikke?
- Hvordan drakk vikingene ølet sitt?
Vikingtidens funn av drikkekar kommer hovedsakelig i form av keramikk eller metall, siden det overlever best i jorden, men det finnes også noen funn av fine horn, iblant utskårne, som har overlevd i miljøer helt uten oksygen. Det finnes også horn dekorert med messing og bronse, samt mengder av ikonografi som viser mennesker som holder drikkehorn.
- Hva er et mjødhorn?
- Når var vikingtiden?
- Hva var vikingenes religion?
- Hvem var vikingenes guder?
- Fantes Odin på ekte?
- Hva er forskjellen mellom vikingtiden og middelalderen?
- Hva var vikingenes favorittspill, og kan vi spille det i dag?
- Fantes det vikinger i Skottland?
- Hva kalte vikingene Skottland?
- Hva gjorde vikingene i Skottland?
- Fantes det svenske vikinger i Skottland?
Genetisk sett hadde vikinger fra dagens Norge størst innvirkning på den skotske befolkningen, men det finnes også spor både genetisk, språklig og arkeologisk av vikinger fra dagens Sverige og Danmark.
- Fantes det vikinger i Ukraina?
- Hvilke land reiste vikingene til?
- Hvor gikk vikingene i land i England?
-
En av de mest kjente landgangene er Lindisfarne 793 e.Kr., da vikinger plyndret et kloster på øya. Det var ikke den første landgangen på øya, men ifølge britiske kilder var det den første betydningsfulle, ettersom den traff midt i hjertet av det angelsaksiske kristne territoriet. Mindre enn hundre år senere gikk en enorm hær av skandinaver og friser i land, på engelsk kalt “The Great Heathen Army”. De gikk i land i East Anglia 871 e.Kr. for å slutte seg til en hær som allerede hadde styrtet kongedømmet Northumbria under ledelse av tre av Ragnar Lodbroks fem sønner Halvdan, Ubbe og Ivar Beinlaus. De neste 15 årene herjet de det angelsaksiske landskapet og opprettet etter hvert Danelagen.
- Hva var Danelagen? (Danelaw)
-
Navnet viser til den delen av angelsaksisk England som ble styrt av en skandinavisk aristokrati, hovedsakelig fra Danmark. Området omfatter østlige og nordlige England med Jorvik (York) som en av de viktigste byene. Det begynte 865 e.Kr. med en invasjon av England under ledelse av tre av Lodbroks sønner, men det er ikke før på 1000-tallet at Danelagen nevnes i skrift. Den dag i dag finnes det spor i form av stedsnavn med skandinavisk opphav, et eksempel er Coppergate i York som oversettes som koppergate. Koppari betyr kopp/beger, så navnet kan ha vært Koppmakergaten i Jorvik.
- Var alle svensker vikinger?
-
Nei, ikke alle svensker var vikinger, det gjaldt hele Skandinavia. Ordet víkingr betyr en som drar på ekspedisjon, vanligvis til sjøs og oftest med flere víkingar. Om aktiviteten víking vet vi heller ingenting definitivt, men den kunne helt klart innebære plyndring. Den kan imidlertid også godt ha innebåret lengre handelsreiser. Med dette sagt var det sikkert nordboere som levde hele livet sitt i Norden og aldri dro i víking.
Vikingene brukte hjemmelagde perler og eksotiske handelsperler, hovedsakelig av glass, men edle metaller og steiner var også vanlig.
- Hva er/var vikingenes drikkehorn laget av (Einstein-prisen går til..?)
I vikingtiden ble drikkehorn hovedsakelig laget av kuhorn. Siden de ikke avhornet kyrne sine, hadde de enda en ressurs å ta i bruk.
Svært dyktige og spesialiserte håndverkere laget smykker av gull, sølv og bronse. Det som kanskje overrasker er at blant annet messing og sink også var i bruk i byer som Ribe fra 700-tallet og fremover.
Vikingene brukte smykker som et tegn på sin rikdom og status i samfunnet, men det kunne også vise tegn på en eventyrlysten livsstil, siden materialer som ametyst ikke er lokale i Skandinavia og må ha blitt handlet eller plyndret langveisfra.
Vikingsmykker var mesterverk laget hovedsakelig av edle metaller med vakre design som kunne være dyrisk eller geometrisk, og som ofte også hadde et mytologisk aspekt, med avbildninger av blant andre Odin, Tor eller Sleipner.
Vikingene drakk av mange forskjellige beholdere og materialer, drikkehorn laget av kuhorn var svært vanlig. Siden bøndene i vikingtiden ikke avhornet kyrne sine, hadde de en enorm ressurs å bruke til å lage drikkehorn, kammer og skjeer. Man kunne nesten kalle det forhistoriens plast.
Vikingene brukte smykker for å vise frem sin rikdom og status i samfunnet, men helt sikkert ville de også bare se fine ut, akkurat som oss i dag. Smykkene var solid håndverk skapt av håndverksmestere, og ble laget i mange forskjellige materialer og former der dyreornamentikk og mytologiske innslag var svært vanlig.
Kort fortalt er en mjødhall et langhus fra jernalderen som var gårdens/landsbyens bokstavelige og billedlige midtpunkt. Der kunne jarlen holde fester for å gi armringer i bytte mot tjenester eller bygge relasjoner mellom slekt og stammer for å sikre områdets stabilitet. Ny forskning fra Norge tyder på at de kan ha vært malt i blått, gult og rødt.
Det vanligste svaret er som regel mjød, altså honningvin, men det er ikke mange som vet at vikingene også drakk mölska, som er en type øl brygget ved å fermentere honning og malt. I populærmedia fremstilles ofte vikinger som drikker en skummende mjød, men dette ville egentlig passe bedre til mölska!
Vikingtidens funn av drikkekar kommer hovedsakelig i form av keramikk eller metall, siden det overlever best i jorden, men det finnes noen funn av fine horn, iblant utskårne, som har overlevd i miljøer helt uten oksygen. Det finnes også horn dekorert med messing og bronse samt mengder av ikonografi av mennesker som holder drikkehorn.
Et mjødhorn var et horn, oftest fra ku, men kunne være laget av geit, som man drakk mjød av. Ved store fester og sammenkomster kunne et horn gå laget rundt og deretter bæres tre ganger rundt en gudestatue som en del av ritualer som kunne ha å gjøre med ønsket om god avling eller lykke på plyndringstokt.
Vanligvis brukes den engelske periodiseringen 793 - 1066 e.Kr., det viser til angrepet på Lindisfarne som startpunkt og Harald Hardrådes tap ved Stamford Bridge. Om dette har de lærde krangler lenge og vil fortsette å gjøre det lenge etter vår tid, egentlig avhenger det helt av hvor i Europa man velger å se og hvilket materiale man bruker for å datere.
I dag kalles den ofte for norrøn religion, men det er viktig å huske at vårt syn på religion og hva det innebærer kanskje ikke stemmer med hvordan vikingene så sin verden. Et uttrykk som er bevart til oss i dag fra vikingene er: Forn Siðr som oversettes omtrent den gamle skikken, altså var tradisjonen viktig for dem, noe som gir oss et lite innblikk i deres måte å se verden på.
Det finnes mange guder i det norrøne, men de som oftest nevnes er Odin, Tor og Frøy. Odin er ofte sett på som Allfaderen, og regnes som aristokratiets gud da mange konger sporer sin ætts linje tilbake til Odin. Selv de kristne kongene i dagens England hadde Odin i en eller annen form som en etterkommer eller stamfar. Tor ble ofte sett på som den mer folkelige guden som holdt menneskene beskyttet mot jotner, og Frøy, en fruktbarhetsgud som kunne gi god avling.
Det korte svaret er nei, han fantes trolig ikke i virkeligheten, men røttene hans som gud over de døde og krigernes gud har svært gamle anerkjennelser, selv om navnet hans har endret seg over tid. Enkelte forskere mener at røttene til arketypen kan være eldre enn bronsealderen i Sverige, altså mer enn 3000 år! Odins tilknytning til sjamanisme kan være et resultat av interaksjoner mellom skandinaver i sør og samer i nord.
Dette varierer mye avhengig av hvilket land man tar utgangspunkt i, i Sverige er forskjellen mellom vikingtid og middelalder for det meste at skriften begynner å bli tatt i bruk. Men også at aristokratiet og etter hvert hele befolkningen kristnes. Dette skjer i løpet av 1000-tallet i Sverige, men grensen trekkes som regel ved 1050 e.Kr., selv om det var en varierende prosess på ulike steder.
Hnefatafl kan ha vært et av favorittspillene deres, og ja vi kan spille det i dag. Det var så populært at vi finner spillbrett som er skåret ut på roplankene til langskipene. Vi finner også mengder av terninger laget av bein, de finnes i mange forskjellige former og størrelser, så vi kan anta at ulike former for terningspill også var populært blant vikingene.
Ja, vikingene invaderte og koloniserte deler av Skottland. Blant annet Orknøyene, Shetland og Isle of Man. Vikingene satte sine spor genetisk, arkitektonisk og språklig da språket norn var en blanding av gælisk og vestnorrønt. Språket er i dag gjenopplivet i form av Nynorn.
Vikingene kalte de nordlige øyene i Skottland for Norðreyjar og de sørvestlige øyene ble kalt Suðreyjar. Shetland i Norðreyjar lå bare 300km fra den norske kysten og med godt vær i et langskip tok reisen omtrent et døgn å utføre.
Vanligvis hører vi bare om vikinger som plyndrere og pirater, det stemmer til viss grad da Harald Hårfagre sies å ha okkupert Norðreyjar på slutten av 800-tallet som et resultat av skandinaviske pirater som herjet i farvannene rundt Shetland og Orknøyene. De drev selvsagt også handel, og enkelte bosatte seg og levde fredelig, i alle fall til tider.
Genetisk sett hadde vikinger fra dagens Norge størst innvirkning på den skotske befolkningen, men det finnes også spor både genetisk, språklig og arkeologisk av vikinger fra dagens Sverige og Danmark.
- Fantes det vikinger i Ukraina?
Absolutt, de skandinavene som har etterlatt flest genetiske spor i området var vikinger fra det sentrale Sverige, Öland, Gotland og Åland i Finland. De holdt seg ikke bare til Ukraina, men også Baltikum og Russland langs elvene Don, Dnepr og Volga. Ferden østover for skandinavene begynte trolig før den vestlige ekspansjonen, ettersom to båtgraver fra Ösel er datert til ca 750 e.Kr. og har sterke paralleller til båtgravene fra Vendel og Valsgärde nord for Uppsala.
Det fantes ikke noe navn for Ukraina spesifikt, men området rundt Baltikum, Ukraina og vestlige Russland fikk navnet Garðaríki. Garða kan vise til en befestet by eller landsby og ríki oversettes ofte som rike eller land. Garðaríki kan da oversettes som byriket eller landsbyriket.
De utforsket, de handlet, plyndret og integrerte seg med lokalbefolkningen. Da Ibn Fadlan besøkte rusere ved Volgaelven på 900-tallet var sikkert mange i området en blanding av skandinaver og slavere. Ordet saqaliba nevnes ofte i arabiske tekster fra kalifatet og knyttes i dag til mennesker som ble tatt til fange i Øst-Europa og solgt på kalifatets slavemarkeder. Ibn Khurradadhbeh forteller om norrøne kjøpmenn som fører med seg sverd og pels av høy kvalitet fra Skandinavia til kystene ved Svartehavet. Ibn Khurradadhbeh noterer også at nordmenn befant seg ved det bysantinske hoffet allerede tidlig på 800-tallet e.Kr.
Ja, den vanlige oppfatningen er at folk fra østlige og midtre Sverige samt Åland reiste østover langs de østeuropeiske elvelandene, mens norske og danske vikinger reiste vestover mot England og Island.
Skandinavene reiste så langt vestover at de nådde Nord-Amerika og så langt østover at de nådde Usbekistan. Det nevnes i flere historiske kilder at en Bjørn Jernside med følge dro sørover midt på 800-tallet og plyndret den iberiske kysten for deretter å seile gjennom Gibraltarstredet og til slutt innta og plyndre Pisa. Da de senere passerte Gibraltarstredet på hjemveien ble de overrasket av det muslimske kalifatet som styrte store deler av den iberiske halvøyen. Bare 20 av de drøyt 60-70 skipene vendte tilbake til den frankiske kysten.
En av de mest kjente landgangene er Lindisfarne 793 e.Kr. da vikinger plyndret et kloster på øya. Det var ikke den første landgangen på øya, men ifølge britiske kilder var det den første betydningsfulle da den traff midt i hjertet av angelsaksisk kristent territorium. Mindre enn hundre år senere gikk en enorm hær av skandinaver og friser i land, på engelsk kalt “The Great Heathen Army”. De gikk i land i East Anglia 871 e.Kr. for å slutte seg til en hær som allerede hadde styrtet kongedømmet Northumbria under ledelse av tre av Ragnar Lodbroks fem sønner Halvdan, Ubbe og Ivar Beinlaus. De neste 15 årene herjet de det angelsaksiske landskapet og opprettet etter hvert Danelagen.
Navnet viser til den delen av angelsaksisk England som ble styrt av en skandinavisk aristokrati, hovedsakelig fra Danmark. Området omfatter østlige og nordlige England med Jorvik (York) som en av de viktigste byene. Det begynte 865 e.Kr. med en invasjon av England under ledelse av tre av Lodbroks sønner, men det er ikke før på 1000-tallet at Danelagen nevnes i skrift. Den dag i dag finnes det spor i form av stedsnavn med skandinavisk opphav, et eksempel er Coppergate i York som oversettes som koppergate. Koppari betyr kopp/beger, så navnet kan ha vært Koppmakergaten i Jorvik.
Nei, ikke alle svensker var vikinger, det gjaldt hele Skandinavia. Ordet víkingr betyr en som drar på ekspedisjon, vanligvis til sjøs og oftest med flere víkingar. Om aktiviteten víking vet vi heller ingenting definitivt om, men den kunne helt klart innebære plyndring. Den kan imidlertid også godt ha innebåret lengre handelsreiser. Med dette sagt var det sikkert nordboere som levde hele livet sitt i Norden og aldri dro i víking.