Gravert krus, Sigurdsagan

Ølkrus, ca. 500 ml.

Et ekte hedensk ølkrus med en kopi av Sigurdsagaens runestein gravert på seg. Et flott krus som selvsagt er laget for å brukes, men som også er utrolig pent i bokhyllen. Skål ordentlig på vikingvis, i godt lag med gode venner. Det praktiske hanket gjør også kruset lett å henge i beltet.

Sigurd vokste opp hos kong Hjalprek i Danmark. Hans far var blitt myrdet, og da giftet moren seg om med Hjalpreks sønn Alf. Sigurd ble oppdratt til mann av kongens smed, som var en dverg ved navn Regin. Etter hvert som årene gikk, vokste Sigurd opp til en staselig ung mann som få kunne måle seg med, og hans styrke og tapperhet var vidt kjent. En dag kalte Regin til seg Sigurd og fortalte ham historien om sitt liv.

Regins far het Reidmar, og han var en av de rikeste dvergene. Regins brødre het Fafner og Otter. Otter kunne anta dyreham og pleide å jakte og fiske forvandlet til nettopp en oter. En ettermiddag lå Otter på stranden i sin dyreskikkelse og spiste laks. Da kom asene Odin, Høne og Loke forbi, som ikke visste hvem oteren egentlig var. De ville overnatte hos den rike Reidmar, men de kunne ikke komme dit uten gaver, så Loke slynget en stein mot Otter som døde. Deretter ble dyret flådd og overrakt til Reidmar. Han så selvsagt hvem de hadde drept, og ble fra seg av sorg og vrede. Derfor krevde han en stor mannebot – skinnet skulle først fylles med gull, og deretter skulle det dekkes helt utvendig.

I nærheten bodde den stormrike dvergen Andvare, som også kunne forvandle seg til dyr. Loke dro av sted og klarte å fange Andvare mens han var en gjedde. Han tok dvergens gull som betaling for å slippe ham fri. Men Andvare forsøkte å smugle unna en magisk gullring. Det så Loke og krevde også denne. Da la Andvare en forbannelse over hele skatten, og særlig ringen. Den som eide Andvares gull, skulle alltid rammes av død og ulykke.

Med skatten kunne Loke betale mannebot, men han beholdt ringen. Da Reidmar undersøkte oterskinnet, så han at det ikke var helt dekket av gull – et barkehår stakk frem. Da la Loke Andvares kjære ring der, og de var fri.

Skatten var imidlertid forbannet, og Reidmar ble myrdet av sønnen Fafner, som ville ha alt gullet selv. Deretter forvandlet Fafner seg til en drage, tok skatten med seg ut på den fryktelige Gnitaheia og la seg for å vokte gullet.

Alt dette fortalte Regin til Sigurd. Regin ønsket hevn, men kunne ikke selv. Derfor ba han nå om Sigurds hjelp. Som belønning skulle Sigurd få hesten Grane og det magiske sverdet Gram. Med disse gavene kunne Sigurd deretter ri av sted og hevne sin fars morder. Når det var gjort, skulle Sigurd hjelpe Regin og drepe Fafner.

Sagt og gjort. Da Sigurd var ferdig med sitt, dro han til Gnitaheia for å finne dragen. Fafner pleide hver dag å slepe seg ned til en liten innsjø for å drikke, og der drakekroppen ble dratt frem, hadde det dannet seg en sti. Sigurd gravde en grop i stien og la seg i den for å vente på dragen med sverdet i høyeste hugg. Da kom en skjegget mann i grå klær med vandringsstav og spiss hatt – Odin. Han ville hjelpe Sigurd og rådet ham til å grave flere groper der blodet kunne renne ut, ellers kunne Sigurd drukne i alt drakeblodet.

Snart kom dragen, og Sigurd drev sverdet Gram inn til hjaltet da hjertet var rett over ham. I dragens dødskamp minnet Fafner om forbannelsen som hvilte over skatten. Da dragen var død, hoppet plutselig Regin frem fra et gjemmested. Han roste Sigurd og ba ham steke drakens hjerte. Sigurd gjorde som han ble bedt om, mens Regin gikk for å hvile en stund. For å kjenne om hjertet var ferdig, satte Sigurd fingeren mot det, men brente seg. Instinktivt satte han fingeren i munnen og fikk da smake drakeblod. Dette gjorde at han plutselig forsto hva fuglene sang.

Småfuglene i trærne hvisket at Regin hadde svik i sinnet, så Sigurd gikk rett og slett og hogg hodet av dvergen. Igjen hadde Andvares ring ført med seg at de som hadde vært venner og frender, drepte hverandre. Skatten ble dermed Sigurds, men også han ble rammet av forbannelsen. Men det er en annen historie...