Gravert horn, Sigurdsagan

Et vakkert, naturlig kohorn med en gravering av den mytologiske sagan om Sigurd Fafnesbane. Mønsteret er hentet fra en runestein utenfor Eskilstuna i Sverige, der hele sagan er nedtegnet med tilhørende grafiske beskrivelser. 

Hornstativ følger ikke med dette produktet, men kan kjøpes i tillegg. Hornstativ 70 mm passer til.

Hornet har et passende volum på ca. 500 ml.

Sigurd vokste opp hos kong Hjalprek i Danmark. Hans far hadde blitt myrdet, og da giftet hans mor seg på nytt med Hjalpreks sønn Alf. Sigurd ble oppdratt til mann av kongens smed, som var en dverg ved navn Regin. Etter som årene gikk, vokste Sigurd opp til en staut ung mann som få kunne måle seg med, og hans styrke og tapperhet var vidt kjent. En dag kalte Regin til seg Sigurd og fortalte ham sitt livs historie.

Regins far het Reidmar, og han var en av de rikeste dvergene. Regins brødre het Fafner og Utter. Utter kunne anta dyreskikkelse og brukte å jakt og fiske forvandlet til nettopp en oter. En ettermiddag lå Utter på stranden i sin dyreskikkelse og spiste laks. Da kom æsene Odin, Høner og Loke forbi, som ikke visste hvem oteren egentlig var. De ville overnatte hos den rike Reidmar, men de kunne ikke komme dit uten gaver, så Loke slynget en stein mot Utter, som døde. Deretter ble dyret flådd og overrakt til Reidmar. Han så naturligvis hvem de hadde drept, og ble ute av seg av sorg og vrede. Derfor krevde han en stor mannbot – skinnet skulle først fylles med gull, og deretter skulle det dekkes helt utvendig.

I nærheten bodde den stormrike dvergen Andvare, som også kunne forvandle seg til dyr. Loke dro av sted og klarte å fange Andvare da han var en gjedde. Han tok dvergens gull som betaling for å slippe ham fri. Men Andvare prøvde å smussle unna en magisk gullring. Det så Loke, og krevde også denne. Da uttalte Andvare en forbannelse over hele skatten, og særlig ringen. Den som eide Andvares gull, ville alltid bli rammet av død og ulykke.

Med skatten kunne Loke betale mannboten, men han beholdt ringen. Da Reidmar undersøkte oterskinnet, så han at det ikke var helt dekket av gull – et bartstrå stakk fram. Da la Loke dit Andvares kjære ring, og de var frie.

Skatten var imidlertid forbannet, og Reidmar ble myrdet av sønnen Fafner, som ville ha alt gulvet selv. Deretter forvandlet Fafner seg til en drage, tok med seg skatten ut på den grusomme Gnitaheiden og la seg til for å vokte gulvet.

Alt dette fortalte Regin til Sigurd. Regin ville hevne seg, men han klarte det ikke selv. Derfor ba han nå om Sigurds hjelp. Som belønning skulle Sigurd få hesten Grane og det magiske svärdet Gram. Med disse gavene kunne Sigurd deretter ride av sted og hevne sin fars morder. Når det var gjort, skulle Sigurd hjelpe Regin og drepe Fafner.

Sagt og gjort. Da Sigurd var ferdig med sitt, dro han til Gnitaheiden for å finne dragen. Fafner pleide hver dag å slepe seg ned til en liten sjø for å drikke, og der drakekroppen ble dratt fram, hadde det dannet seg en sti. Sigurd gravde en grop i stien og la seg i den for å vente på dragen med svärdet i høyt spenn. Da kom en skjeggete mann i grå klær med vandringsstav og toppete hatt – Odin. Han ville hjelpe Sigurd og rådet ham til å grave flere groper der blodet kunne renne ut, ellers kunne Sigurd drukne i alt drakeblodet.

Snart kom dragen, og Sigurd drev inn svärdet Gram helt til hjulet når hjertet var rett over ham. I dragens døds kamp minnet Fafner om den forbannelsen som hvilte over skatten. Da dragen var dyp, hoppet plutselig Regin fram fra et gjemmested. Han rostes Sigurd og ba ham om å steke dragens hjerte. Sigurd gjorde som han ble bedt om, mens Regin gikk for å hvile seg en stund. For å kjenne om hjertet var ferdig, satte Sigurd fingeren mot det, men brente seg. Instinktivt satte han fingeren i munnen og fikk da smake drakeblod. Dette gjorde at han plutselig forsto hva fuglene sang.

Småfuglene i trærne visket at Regin hadde svik i sinnet, så Sigurd gikk rett og slett og hugget hodet av dvergen. Enda en gang hadde Andvares ring ført til at de som hadde vært venner og frender, drepte hverandre. Skatten ble dermed Sigurds, men også han ble rammet av forbannelsen. Men det er en annen historie...