Gravert horn, Sigurdsagan

Et vakkert, naturlig oksehorn med en gravering av den mytologiske sagaen om Sigurd Fåvnesbane. Mønsteret er hentet fra en runestein utenfor Eskilstuna i Sverige, der hele sagaen er nedtegnet med tilhørende grafiske beskrivelser.

Hornstativ følger ikke med dette produktet, men kan kjøpes i tillegg. Hornstativ på 70 mm passer til.

Hornet har et passende volum på ca. 500 ml.

Sigurd vokste opp hos kong Hjalprek i Danmark. Faren hans hadde blitt myrdet, og moren giftet seg da om seg med Hjalpreks sønn Alf. Sigurd ble oppdratt til mann av kongens smed, som var en dverg ved navn Regin. Etter som årene gikk, vokste Sigurd opp til en staselig ung mann som få kunne måle seg med, og hans styrke og tapperhet var vidt kjent. En dag kalte Regin til seg Sigurd og fortalte ham sin livshistorie.

Regins far het Reidmar, og han var en av de rikeste dvergene. Regins brødre het Fåvne og Utter. Utter kunne anta dyreskikkelse og brukte å jage og fiske forvandlet til nettopp en utter. En ettermiddag lå Utter på stranden i sin dyreskikkelse og spiste laks. Da kom æsene Odin, Hønir og Loke forbi, som ikke visste hvem utteren egentlig var. De ville overnatte hos den rike Reidmar, men de kom seg ikke dit uten gaver, så Loke kastet en stein mot Utter, som døde. Deretter ble dyret flådd og overrakt til Reidmar. Han så naturligvis hvem de hadde drept, og ble ute av seg av sorg og vrede. Derfor krevde han en stor mannbot – skinnet skulle først fylles med gull, og deretter skulle det dekkes helt utvendig.

I nærheten bodde den stormrike dvergen Andvare, som også kunne forvandle seg til dyr. Loke dro av sted og lyktes med å fange Andvare da han var en gjedde. Han tok dvergens gull som betaling for å slippe ham fri. Men Andvare prøvde å smussle unna en magisk gullring. Det så Loke, og han krevde også denne. Da uttalte Andvare en forbannelse over hele skatten, og særlig ringen. Den som eide Andvares gull, skulle alltid rammes av død og ulykke.

Med skatten kunne Loke betale mannboten, men han beholdt ringen. Da Reidmar undersøkte utterskinnet, så han at det ikke var helt dekket av gull – et bartstrå stakk fram. Da la Loke dit Andvares kjære ring, og de var frie.

Skatten var imidlertid forbannet, og Reidmar ble myrdet av sønnen Fåvne, som ville ha alt gullet selv. Deretter forvandlet Fåvne seg til en drage, tok med seg skatten ut på den grufulle Gnitahede og la seg til for å vokte gullet.

Alt dette fortalte Regin til Sigurd. Regin ville hevne seg, men klarte det ikke selv. Derfor ba han nå om Sigurds hjelp. Som belønning skulle Sigurd få hesten Grane og det magiske sverdet Gram. Med disse gavene kunne Sigurd deretter ri av sted og hevne sin fars drapsmann. Når det var gjort, skulle Sigurd hjelpe Regin med å drepe Fåvne.

Sagt og gjort. Da Sigurd var ferdig med sitt, dro han til Gnitahede for å finne dragen. Fåvne pleide hver dag å slepe seg ned til en liten sjø for å drikke, og der dragens kropp ble dratt fram, hadde det danned seg en sti. Sigurd gravde en grop i stien og la seg i den for å vente på dragen med sverdet i høyt spenn. Da kom en skjegget mann i grå klær med vandringsstav og spiss hatt – Odin. Han ville hjelpe Sigurd og rådet ham til å grave flere groper der blodet kunne renne ut, ellers kunne Sigurd drunke i alt drageblodet.

Snart kom dragen, og Sigurd drev sverdet Gram inn helt til hjaltet da hjertet var rett over ham. I dragens døds kamp minnet Fåvne om den forbannelsen som hvilte over skatten. Da dragen var død, hoppet plutselig Regin fram fra et gjemmested. Han rost Sigurd og ba ham om å steke dragens hjerte. Sigurd gjorde som han ble bedt om, mens Regin gikk for å hvile en stund. For å kjenne om hjertet var ferdig, satte Sigurd fingeren mot det, men brente seg. Instinktivt satte han fingeren i munnen og fikk da smake drageblod. Dette gjorde at han plutselig forsto hva fuglene sang.

Småfuglene i trærne visket at Regin hadde svik i sinne, så Sigurd gikk rett og slett og hugget hodet av dvergen. Enda en gang hadde Andvares ring ført til at de som hadde vært venner og frender, drepte hverandre. Skatten ble dermed Sigurds, men også han ble rammet av forbannelsen. Men det er en annen historie...