Mange tror at vikingtiden var en mannsdominert tid. At væpnede menn i krigsskip styrte og rådde, skapte kongeriker og plyndret klostre, mens kvinnene satt hjemme på gården og spant. Arkeologien og de skriftlige kildene viser et annet bilde. Vikingtidens graver forteller at menn og kvinner hadde ulike symboler og roller, men at det fantes rike og mektige personer av begge kjønn.

Vikingtidens kvinner ble ansett som nesten jevnbyrdige med mennene. Kvinner kunne være alt fra husfrue og prestinne til gårdens overhode, kjøpmann, håndverker, tjenestejente og så videre.

Kvinnen på bildet, som kommer fra Historiska museet, kalles «herskerinnen av Öland» fordi hun trolig har vært leder for en velstående ølandsk slekt med sete i Köpingsvik.

Noen forskere mener at det fantes egne kvinnelige magikere.

Seremonistaver, som den ovenfor, fra Köpingsvik, kan tyde på det. De finnes i kvinnegraver samtidig som de skriftlige kildene forteller om kvinnelige kultledere som Völur, som betyr stavbærer.

Den norrøne kvinnelige kultlederen ble kalt volve, som betyr stavbærer. Staven ble brukt i seiden, som blant annet innebar å kommunisere med guder og andre vesener og å spå fremtiden. Det er derfor spennende at kvinnen har fått med seg en stav i graven. Trolig var hun en volve. Staven hennes er av jern og bronse, og det lille huset på toppen av staven er unikt.

Staven viser hennes ledende stilling i den norrøne religionen og er samtidig et tydelig aristokratisk symbol.

Makten over verdens midte.

Vikingtidskvinnens stilling som husfrue innebar at hun var gårdens og husholdningens selvsagte sjef. Dette merkes ved at nøkkelen var et av hennes tydeligste symboler. Nettopp nøkler er funnet i mange kvinnegraver fra vikingtiden. Langt fram i tid symboliserte nøkkelen makt over husholdningen. For et moderne menneske kan dette virke som en slags begrensning. Som at kvinner hadde det ansvaret i stedet for en offentlig makt. Men siden gården var selve sentrum i vikingtidsmenneskets verdensbilde, skal man ikke se det slik.

Runesteinsreisere

Kvinner kunne bekoste reisingen av runesteiner. Det var en utadrettet og offentlig handling av stor betydning. Det finnes mange steiner der innskriftene sier at de er reist av kvinner.

Tekstilhåndverk

Tekstilredskaper er vanlige i kvinnenes graver. Det er små spinnehjul til håndteiner som man spant med, nåler, sakser og noen ganger ullkammer eller glattesteiner. Med en glattestein kunne man gjøre lintøy blankt.