Mange tror at vikingtiden var en mannsdominert tid. At væpnede menn i krigsskip styrte og satte, skapte riket og plyndret klostre, mens kvinnene satt hjemme på gården og jobbet. Arkeologien og de skriftlige kildene viser et annet bilde. Vikingtidsgravene forteller at menn og kvinner hadde ulike symboler og roller, men at det fantes rike og mektige mennesker av begge kjønn.
Vikingtidens kvinner ble ansett som nesten likestilt med mennene. Kvinner kunne være alt fra husmor og prestinne til gårdssjef, kjøpmann, håndverker, tjenestepike og så videre.
Kvinnen på bildet fra Historisk museum kalles «elskerinnen til Öland» fordi hun trolig var leder for en velstående Öland-familie med base i Köpingsvik.
Noen forskere mener at det fantes spesielle kvinnelige magikere.
Seremonielle pinner, som den over, fra Köpingsvik, kan tyde på det. De finnes i kvinnegraver samtidig som de skriftlige kildene snakker om kvinnelige kultledere som Völur, som betyr stavbærer.
Den gammelnorske kvinnelige kultlederen ble kalt völva, som betyr stavbærer. Staben ble brukt i sejden, som blant annet innebar å kommunisere med guder og andre vesener og forutsi fremtiden. Det er derfor spennende at kvinnen tok med seg en stav til graven. Antagelig var hun en vølve. Staben hennes er laget av jern og bronse og det lille huset på toppen av staven er unikt.
Staben viser hennes ledende posisjon i den gammelnorske religionen og er samtidig et tydelig aristokratisk symbol.
Makt over sentrum av verden.
Vikingtidskvinnens stilling som husmor gjorde at hun var det opplagte overhode for gård og husholdning. Dette kan sees i det faktum at nøkkelen var et av hennes tydeligste symboler. Det er funnet nøkler i mange kvinnegraver fra vikingtiden. For lenge siden symboliserte nøkkelen makt over husholdningen. For en moderne person kan dette virke som en slags begrensning. Som kvinner hadde det ansvaret i stedet for en offentlig makt. Men siden gården var selve sentrum i vikingtidens menneskes verdensbilde, skulle man ikke se det slik.
Runesteinsreisende
Kvinner kunne betale for reisen av runesteiner. Det var en ytre og offentlig handling av stor betydning. Det er mange steiner der inskripsjonene sier at de ble reist av kvinner.
Tekstilhåndverk
Tekstilredskaper er vanlig i kvinnegravene. Det er små trinser for øyenstikkere som ble spunnet med, nåler, sakser og noen ganger ullkammer eller jern. Med et strykejern kunne du gjøre lin skinnende.
Eventyr kvinner
Kvinne med fin kjole, oppsatt hår og en drikkekopp i hånden. Anfall fra Öland. Inventarnummer: 128. Foto: Gabriel Hildebrand/SHM
Njals saga ble skrevet på Island i løpet av 1200-tallet, men bygger på en mye eldre tradisjon. Historien handler om en krangel mellom Gunnar og Njals familier. Fortellingen ser ut til å skildre et mannssamfunn, der mennenes kamper og krangler dominerer historien. Men hvis du ser nærmere på historien, er mennene egentlig nesten som marionetter. Kvinnene kontrollerer hendelsene i bakgrunnen, men deltar aldri i kampene selv. Den blodtørstige Hallgerd, en tid Gunnars kone, klarer å få to ektemenn, en fosterfar og mange andre drept for småting.
Kilde: Historisk museum.
Forsidebilde: Madeleine Arkona Åberg og Lilly Molin Norlin på hestene Armani og Goliat fra Hästravaganza. Foto: Jenny Wande
