Del 1 av 3.
I uminnelige tider har mennesket ønsket å smykke seg på ulike måter, enten det gjelder kroppsmodifikasjoner eller med fine plagg og smykker, vikingtidens mennesker var intet unntak. I det første av to innlegg skal vi dykke ned i den historiske produksjonen av glassperler.
Fremstillingen av glassperler og verktøyene som brukes har ikke endret seg for mye på tusen år, selvfølgelig brukes moderne versjoner av dem, men funksjonen har forblitt den samme. Håndverkeren trenger en liten ovn og en belg for å oppnå temperaturer på over 1000 ℃ . En "dorn" er en rund metallstang som det varme glasset kan vikles eller trekkes over, det er arkeologiske funn fra Helgö av dor med håndtak. Funnene som er gjort på dor har ofte en konisk spiss for enklere fjerning av det ferdige glasset.
Gjenvinning og import var normen da vikingtidens håndverkere ikke kunne produsere glasset selv, men importerte halvfabrikata fra de kristne kongedømmene på kontinentet og kalifatet i dagens Midtøsten. En vanlig forekomst var blå «glasskaker» importert fra Konstantinopel eller Miklagård, som vi nordlendinger kalte byen. Ferdige stenger av mosaikk og millefiori (tusen blomster) ble også importert og bearbeidet til perler.
Mosaikkmønstre lages ved å smelte sammen store samlinger av glass og lage en stav der mønsteret er synlig i tverrsnitt. To andre metoder er å snurre glasset rundt en dor eller blåse det opp og trekke det over en stang. Glasset kan da enten kuttes i perler eller varmes opp igjen og deretter rulles over en form som skjærer ut ferdige perler.
Vikingtidens håndverkere laget ikke sitt eget glass, men de trengte likevel å ha kunnskap om hvordan stoffet reagerer ved ulike temperaturer og med diverse andre stoffer som kan tilsettes oppskriften. Grovt sett inneholder glassperler 3 hovedkomponenter; forglasninger som silika som kommer fra kvarts og sand, flussmidler som brus eller salt som kan senke glassets smeltepunkt men gjøre det følsomt for fuktighet og til slutt stabiliserende stoffer som er alkaliske stoffer som finnes i f.eks. uraffinert aske, noe som gjør glasset mer vanntett igjen.
Andre stoffer som påvirker glasset er metaller som kobber som kan farge glasset turkis/grønt. Kobolt gjør glasset blått og mangan går mer mot lilla, blander du de to senere går det mot fiolett. Så selv om kunsten å lage glass ikke fantes i Norden under vikingtiden, var det en enorm kunnskap om hvordan man manipulerte glasset når det først var i ens ovn!
Produksjonen fant sted i de første byene som Hedeby i Tyskland, Ribe i Danmark, Kaupang i Norge og Birka i Sverige for å nevne noen produksjonssteder fra vikingtiden. I arkeologien snakker man ofte om sentrale steder i forhold til de første byene, og produksjon av perler er sterkt knyttet til disse, da det ikke er noe vi ser i de mindre bygdene.
Utgravninger i Uppåkra har resultert i et spennende funn hvor det er funnet en perle som ligner på en som vi i Nordlys Viking har satt som funnet i Bodarp. Kan det være at det vi ser er spor etter byttehandel fra Uppåkra, et større sentralt sted innenfor regionen til Bodarp, en mindre boplass eller er det en slags videreføring av stiler og de aktuelle funnene er adskilt av flere generasjoner? Siden prosjektet i Uppåkra går frem til 2026, gjenstår det å se hva det dreier seg om konkrete svar fra arkeologien. Inntil da er det fritt fram å spekulere, hva tror du kan ha skjedd her?
Kilde til bilde fra Mats: foto tatt av Maria Jensen ved Historisk museum, Lunds universitet.www.uppakra.lu.se
Perler på museer er ofte matte i fargen, men dette betyr ikke nødvendigvis at de var matte i løpet av sitt yrkesaktive liv, tiden som perler tilbrakte under jorden er en av grunnene til den matte finishen som sees på perlen fra Uppåkra. I andre tilfeller kan perlen ha hatt en matt finish i løpet av levetiden, derfor har vi valgt å produsere modeller av historiske perler med en matt og blank finish for å representere begge.
For de av dere som vil lese mer og nerde, anbefaler vi Moa Råhlanders masteroppgave på det sterkeste: https://www.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1468013&dswid=9339
Tilleggslitteratur: Viking Dress Code av Kamil Rabiega https://nordlysviking.com/products/viking-dress-code (Kanskje du har en hyperlenkefunksjon som ser bedre ut)
Tekst av Robert Guildford
